Større handlingsrom og lettere å tilpasse utdanningstilbud til arbeidslivet

Mangelen på kompetent arbeidskraft er en av de største utfordringene vi som samfunn står overfor. Det mangler fagarbeidere og folk med fagskoleutdanning i en lang rekke næringer og velferdsjobber i hele landet. Det kan utfordre verdiskapingen og svekke velferden.

Både NAVs bedriftsundersøkelse og NHOs Kompetansebarometer viser at etterspørselen etter fagkompetanse er stor og økende. Samtidig har aldri flere elever på videregående skole begynt på yrkesfag. For dem er fagskoleutdanning neste steg for mer formell utdanning. Regjeringen satser derfor på fagskoleutdanning, og legger nå fram en melding med tiltak rettet både mot fagskolene, studentene og fylkeskommunene. 

- Fagskolene tilbyr praksisnære, arbeidslivsrettede utdanningsløp som kan gi påfyll gjennom et helt yrkesliv. Utdanningene er fleksible, og tilpasset behovene i arbeidslivet. NHO Mat og Drikke har på vegne av våre medlemmer engasjert oss i utviklingen av fagskolen i lang tid, fordi utdanningen er så viktig for medlemsbedriftene, sier Espen Lynghaug, spesialrådgiver kompetanse og utdanningspolitikk i NHO Mat og Drikke.

Det er flere gode forslag i stortingsmeldingen, som økt studiefinansiering og handlingsrom, og vi kommer til å engasjere oss i NHO-felleskapets høringsarbeid, og skal også levere vår egen høringsuttalelse, sier Lynghaug.

Flytter fagskolen opp på nivå med bachelor og master

I en årrekke har arbeidslivets parter ønsket å løfte fagskoleutdanningen fra nivå fem hvor den befinner seg i dag til nivå seks og syv i kvalifikasjonsrammeverket (NKR). Nå foreslår regjeringen å løfte de lengste fagskoleutdanningene opp til nivå 7, på samme nivå som master. Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) vil likevel ikke benytte tittelen bachelor og master i fagskolesammenheng.

- Det blir nok en diskusjon om dette punktet i høringsarbeidet, sier Lynghaug. Mange har et ønske om å kunne ta i bruk tittelen yrkesbachelor eller yrkesmaster. Det viktigste er likevel at innholdet i fagskoleutdanningene ikke lenger vil være begrenset til nivå fem, men kan utvikles i tråd med arbeidslivets behov og fagets egenart. Norge har etter vår mening holdt unødig lenge igjen. Hele 14 land i Europa har åpnet de øverste utdanningsnivåene for yrkesfagene, og lever godt med at man har både akademisk og yrkesfaglig kompetanse helt opp til doktorgrad. Men, vi er enige med Aasland i at vi må unngå en "akademisering" av høyere yrkesfaglig utdanning, og fortsatt la fagskolen beholde sin særegenhet.