På besøk hos Norsk Kylling i Orkanger.
På grunn av pandemien har det meste av kontakt med og mellom bedriftene foregått på Teams. Nå som vi er tilbake i normal gjenge er det fysiske besøk og samtaler som står på agendaen. Prosjektgruppa til FREMtid for kompetanse har hele tiden hatt som en prioritert oppgave å besøke bedriftene i prosjektet. 5.-og 6.mai var det igjen Trøndelag som sto for tur.
Selv om det også ble tid til et godt besøk og gjennomgang av produksjonen og kompetansebehovet med ledelse og tillitsvalgte på Tine på Tunga, var det hovedsakelig kylling som sto på besøksmenyen. Dagen startet med en tur til det nye anlegget til Norsk Kylling i Orkanger, videre til Tine Tunga og dagen etter var satt av til omvisning på begge anleggene til Gourmand og Ytterøykylling som driver med både slakting av kylling og foredling av kyllingprodukter, i tillegg til en økende omsetning av vegetabilske og veganske produkter. Anleggene ligger henholdsvis i Levanger (produksjonen) og ute på vakre Ytterøya hvor slakteri og fileteringsanlegget ligger. En eksotisk effekt av at slakteriet ligger på en øy, er at det er fergeselskapet, eller nærmere bestemt rutetabellen, som styrer arbeidstid og logistikkplaner i bedriften.
Espen, Merete og Lars på anlegget til TINE på Tunga. Foto: NHO Mat og Drikke
Det foregår mye godt utviklings- og kompetansearbeid i bedriftene vi besøker, og det er veldig lærerikt og nyttig for oss som jobber på sentralt hold og ovenfor de besluttende og bevilgende myndighetene å ha førstehånds kjennskap til hva bedriftene er opptatt av, og hva de har behov for av utdanning og kompetanseheving. Forhåpentligvis kan også vi som deltar på disse besøkene også komme med nyttig informasjon og tips til hvilke muligheter som finnes for å bøte på rekrutterings- og kompetansebehovet. Blant annet ser vi at det som kalles 1+3 ordningen i fagopplæringen er lite kjent. Der hvor det finnes et Vg1-tilbud i nærheten, men ikke et relevant Vg2-tilbud, kan man faktisk tegne lærekontrakt med aktuelle elever etter Vg1 og la dem få tre års opplæring i bedriften. I tillegg må Fylkeskommunen stille opp med det lærlingene behøver av skolefag så de har en komplett fagutdanning etter totalt fire år. Programfagene, altså den yrkesfaglige teorien, kan bedriften stå for selv om de har kompetansen, slik slipper lærlingene å reise til en skole for å få denne opplæringen i løpet av læretiden.
Foto: NHO Mat og Drikke
Etter flere besøk den senere tiden er det en del kompetanseutfordringer som står tydelig frem, og som går igjen i mange bedrifter. Norskopplæring, og et ønske om norsk som arbeidsspråk i bedriften er også en gjenganger som allerede har vært tatt opp i prosjektet, og hvor det også finnes bedrifter som har gode erfaringer og løsninger de gjerne deler med andre.
Mange av temaene som har blitt diskutert på bedriftsbesøkene den senere tiden vil bli videre behandlet i digitale nettverkssamlinger og frokostmøter, blant annet vil utdanningssystemet og rekruttering bli hovedtema i neste nettverkssamling over sommeren.
Selv om prosjektet er partssammensatt har vi satt i gang egne frokostmøter for tillitsvalgte, og ønsker nå å gjøre noe tilsvarende for ledere tilknyttet prosjektet. Dette er et supplement til fellessamlingene. Det er sendt ut en henvendelse til alle hvor vi ber om tilbakemelding på interesse, og oppfordrer alle til å svare på den.
